Tufteelva
Status: I drift
Prisområde: NO2
Produksjon: 21.5 GWh
Byggeår: 2023
Lokasjon: Ullensvang
Tilsvarer strøm til 1400 husstander
Tufteelva
Kostbart og komplekst, men vi fikk det til
Gode planer gir gode løsninger. Tufteelva Kraftverk måtte gå flere runder med både kommune og fylke før det ble et bærekraftig prosjekt. Miljøhensyn må komme først. Det ble en kompleks utbygging, men som likevel lot seg gjennomføre. Kronen på verket ble ett flott skifertak på kraftstasjonen lagt av grunneierne selv.
Investeringsvilje
Tufteelva kraftverk er et resultat av en lang og krevende prosess, inkludert konsesjon og utfordringer knyttet til nettsituasjonen i Røldalsområdet. Takket være pågangsmot, ryddig prosjektleder og investeringsvilje har vi klart å realisere et vellykka kraftverk.
Om prosjektet
Grunneierne fikk først nei til konsesjonssøknaden om å utvikle et moderne kraftverk i elva. Det var for mange miljøhensyn som ikke ble ivaretatt.
«Då måtte ein tenkje nytt. Fyrst og fremst gå for eit mindre kontroversielt alternativ, som høyringspartar kunne akseptere. Dette lykkast ein med og fekk både kommune og fylke til å sei ja til det nye reduserte alternativet, der fossen i Mjølåna vart tatt ut og fekk renna som før», sier grunneier og primus motor, Lars Seim.
Tufteelva kraftverk er bygget i Røldal sentrum og er et fint eksempel på prosesser hvor god grunneierkontakt og lokal forankring er viktig. Takk til GBS som hovedentreprenør, Hywer som rørleverandør og Spetals verk som leverandør av elekromekanisk.
Kraftverket ble idriftssatt i juni 2023 og har så langt hatt stabil produksjon.
«No når kraftverket står der, er me sjølvsagt stolte av verket og at me «sto løpet», tross mange opp og nedturar og ein lang prosess med både konsesjon og ikkje minst nettsituasjonen i Røldalsområdet. Vidare er me glade for at eigerar som Forte Vannkraft var viljuge til å investere 100 millioner i dette dyre og noko komplekse prosjektet. Utan investorar med tru på at dette skal la seg gjenomføra, ville konsesjonen vore verdilaus. At kraftverksstasjonen som skal stå i «åsynet» til heile bygda i all framtid, gjorde at eg kom med forslag om å få eit skifertak på bygget.».
Skifertaket er blitt et fint syn for de som kjører forbi fra Odda og ned mot Røldal.
Ei elv i bruk
Elva som går ned i Røldal har formet lokalsamfunnets hverdag på flere måter. Fra tidlig av har elvekrafta vært brukt til både kvernhus og slipesteiner. En slipestein står fremdeles igjen, men ikke lenger i funksjon, ellers er sporene etter dette forsvunnet. Elva var også essensiell for klesvasken. Med bål og gryter kokte folk klærne før de grundig skyldte dem i det klare elvevannet. Da strømmen og vaskemaskina kom til bygda var det slutt på denne tradisjonen.
Elven var også en pålitelig kilde for ekstra vannforsyning til mennesker og dyr, både om sommeren når tørken truet, og om vinteren når kulden kunne fryse andre vannkilder. Store spann ble fylt og fraktet ut til gårdene. Men elva har ikke bare vært til glede og nytte. Den kan også være farlig og kreftene tidvis enorme. Siste gang bygda fikk merke dette var i 1938 da den flommet veldig over og førte til store ødeleggelser.
Historien til elven i Røldal er en historie om utfordringer og triumfer, av skiftende tider og menneskets evne til å tilpasse seg. Den er en påminnelse om viktigheten av å respektere naturen og ta vare på de ressursene som har formet våre liv gjennom generasjoner.
Tekniske spesifikasjoner:
- Turbin: Pelton
- Fallhøyde: 172 meter
- Installert effekt: 6,0 MW